onsdag 31. juli 2013

Benedikts regel

Benedikt ble født i Nursia i Italia cirka år 480. Han dro til Roma for å studere, men ble så frastøtt av det utsvevende livet som mage førte der i byen at han trakk seg tilbake og levde som eneboer i 3 år. Livsstilen hans vakte da respekt hos et lokalt kloster, og de kalte ham til abbed. Imidlertid var Benedikts iver for reformer så hard kost for de lokale munkene at de slett ikke likte å ha ham som sjef. Det hele endte med at de forsøkte å forgifte ham!
 
Benedikt forlot da klosteret og grunnla i stedet 12 kommuniteter - hver bestående av 12 menn som delte hans forståelse og iver for reformer. Imidlertid oppstod det konflikter med en lokal prest som ikke hadde ry på seg for å leve det mest moralske liv. Benedikt flyttet da til Monte Cassino 130 kilometer sør for Roma. Hans forkynnelse ledet der mange avgudsdyrkere til kristen tro. Her grunnla han cirka år 529 et fellesskap i bygningene til et gammelt romersk tempel, som da ble omgjort til et kristent kloster.
 
Ethvert kloster hadde sine «ordensregler» som alle munker eller nonner måtte følge, selv om reglene varierte fra kloster til kloster. Benedikt laget derfor slike regler også for klosteret på Monte Cassino. Disse ordensreglene ble kjent som «Benedikts regel» - og dette skulle vise seg å bli et av Middelalderens aller viktigste dokumenter. 
 
De første par århundrene etter at Benedikts regel ble nedskrevet levde den relativt anonymt. Den var bare én av en rekke slike ordensregler som ble brukt i forskjellige klostre. Men på 700-tallet ble det lovpålagt for alle munker i frankernes rike å følge Benedikts regel. Frankernes rike omfattet det meste av dagens Frankrike og Tyskland, pluss en hel del til. At Benedikts regel ble den eneste tillatte regel for munker betydde derfor selvfølgelig mye.
 
I løpet av Middelalderen sank det åndelige og moralske nivået ofte til et faretruende lavt nivå i Kirken i Vest-Europa. Klostrene ble preget av mye annet enn oppriktig søken etter Guds vilje. Det oppstod derfor stadige reformbevegelser. Flere av de vellykkede reformer som ble gjennomført var knyttet nettopp til at man ønsket å vende tilbake til Benedikts regel. Dette gjaldt bl.a. bevegelsen som hadde sitt utspring i klosteret i Cluny på 900-tallet og bevegelsen som var knyttet til Bernhard av Clairvaux på 1100-tallet. Hele 600 år etter at Benedikt skrev sin regel var den altså fortsatt et viktig dokument!
 
Benedikts regel er derfor et nyttig dokument å lese for den som ønsker å forstå Kirken i Middelalderen. Den gir et godt inntrykk i hva som ble ansett som viktig for den som ville tjene Gud.  Heldigvis er dokumentet ikke så fryktelig langt, og det finnes i en engelsk oversettelse her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar