Et stykke ut på 300-tallet var på mange måter det første kapittelet av kirkens historie avsluttet. I løpet av sine første 300 år hadde den kristne kirke endret seg fra å være en liten forfulgt minoritet, til å bli en toneangivende kraft i Romerriket. Man hadde vokst fra en liten jødisk sekt med 120 mennesker til å omfatte millioner av mennesker. Rodney Stark gjengir i sin bok «Cities of God» en statistikk som viser at det var cirka 31 millioner kristne i Romerriket i år 350. I tillegg kom det et betydelig antall mennesker i andre riker utenfor Romerriket (Partia, India, Etiopia, Armenia, osv). I løpet av disse århundrene hadde også en del skrifter bredt seg utover hele kristenheten. Disse ble nå samlet til det vi i dag kaller Det nye testamentet.
Samtidig som antall og innflytelse vokste, så forandret også menighetens innhold seg i betydelig grad. I den første tiden kunne det være forbundet med livsfare å være leder i en kristen menighet. Men nå var det å være en leder i kirken i ferd med å bli en god vei mot karriere i samfunnet.
De første menighetene var frittstående lokale forsamlinger som ble knyttet sammen gjennom vennskap og gjennom uregelmessige besøk av omreisende apostler og profeter. Men etter hvert vokste det fram et hierarki som samlet mer og mer makt hos noen få mennesker. På begynnelsen av 300-tallet ble så de første «statskirkene» dannet.
De neste par hundre år (300-500 e.Kr.) skulle føre til en radikal forandring i Europa. De vestlige delene av Romerriket gikk i oppløsning etter å ha dominert landene rundt Middelhavet i flere hundre år, og den kristne kirke skulle etterhvert ta over plassen etter Romerriket som det sentrale «bindemiddel» i vår del av verden.
Samtidig som antall og innflytelse vokste, så forandret også menighetens innhold seg i betydelig grad. I den første tiden kunne det være forbundet med livsfare å være leder i en kristen menighet. Men nå var det å være en leder i kirken i ferd med å bli en god vei mot karriere i samfunnet.
De første menighetene var frittstående lokale forsamlinger som ble knyttet sammen gjennom vennskap og gjennom uregelmessige besøk av omreisende apostler og profeter. Men etter hvert vokste det fram et hierarki som samlet mer og mer makt hos noen få mennesker. På begynnelsen av 300-tallet ble så de første «statskirkene» dannet.
De neste par hundre år (300-500 e.Kr.) skulle føre til en radikal forandring i Europa. De vestlige delene av Romerriket gikk i oppløsning etter å ha dominert landene rundt Middelhavet i flere hundre år, og den kristne kirke skulle etterhvert ta over plassen etter Romerriket som det sentrale «bindemiddel» i vår del av verden.
