Hittil har jeg skrevet mest om kirken i Romerriket. Men det er selvfølgelig helt feil å tro at historien bare handler om vår del av verden. Verdenshistorien er mye mer enn Europa, og på samme måte dreier kirkehistorien seg også om mer enn Europa. Evangeliet spredde seg rakst utenfor Romerrikets grenser. I løpet av de første 300 årene ble det grunnlagt menigheter fra Britannia i vest til India i øst - og fra Nord-Europa til Etiopia.
Den romersk-katolske kirken, som fikk så mye makt i Middelalderen, hadde jo sin innflytelse stort sett innenfor de vestlige delene av det gamle Romerriket. Men det fantes – og finnes fortsatt – en mengde kirkesamfunn som aldri har vært en del av den romersk-katolske kirken. Det vanlige bildet - som bl.a. DaVinci-koden har gjort populær - om en kirke som kontrollerte alt og alle, er derfor egentlig bare en rasistisk misforståelse. Et slikt syn forutsetter nemlig at man mener at kun det som skjer i Europa er viktig… (og selv da er en slik forståelse en «sannhet» med modifikasjoner).
Armenia var det første land i verden som gjorde kristendommen til statsreligion. Det skjedde i år 301, altså 12 år før kristendommen i det hele tatt var blitt lovlig i Romerriket . Etiopia gjorde det samme som Armenia, og gjorde kristendommen til statsreligion kort tid etter dem. Kerala er en delstat langt sør i India: Der finnes det ennå i dag flere kirkesamfunn som sporer sin historie helt tilbake apostelen Tomas.
Hvis du vil utvide sin horisont og få vite mer, så sjekk ut begreper som MarThoma, den kaldeiske kirke, nestorianere, den assyriske kirke, koptere, den armenske apostoliske kirke, osv. Her er det mye historie som de fleste europeere ikke har noen anelse om. Disse kirkene har røtter som går like langt tilbake i historien som de europeiske kirker. Noen av dem stammer helt tilbake fra Det Nye Testamentets tid.
De fleste artiklene på denne bloggen handler om kirkehistorien ut fra et europeisk perspektiv, fordi dette nok er det mest relevante for norske kristne. Men det er viktig å huske at dette kun er en del av en større virkelighet.
Den romersk-katolske kirken, som fikk så mye makt i Middelalderen, hadde jo sin innflytelse stort sett innenfor de vestlige delene av det gamle Romerriket. Men det fantes – og finnes fortsatt – en mengde kirkesamfunn som aldri har vært en del av den romersk-katolske kirken. Det vanlige bildet - som bl.a. DaVinci-koden har gjort populær - om en kirke som kontrollerte alt og alle, er derfor egentlig bare en rasistisk misforståelse. Et slikt syn forutsetter nemlig at man mener at kun det som skjer i Europa er viktig… (og selv da er en slik forståelse en «sannhet» med modifikasjoner).
Armenia var det første land i verden som gjorde kristendommen til statsreligion. Det skjedde i år 301, altså 12 år før kristendommen i det hele tatt var blitt lovlig i Romerriket . Etiopia gjorde det samme som Armenia, og gjorde kristendommen til statsreligion kort tid etter dem. Kerala er en delstat langt sør i India: Der finnes det ennå i dag flere kirkesamfunn som sporer sin historie helt tilbake apostelen Tomas.
Hvis du vil utvide sin horisont og få vite mer, så sjekk ut begreper som MarThoma, den kaldeiske kirke, nestorianere, den assyriske kirke, koptere, den armenske apostoliske kirke, osv. Her er det mye historie som de fleste europeere ikke har noen anelse om. Disse kirkene har røtter som går like langt tilbake i historien som de europeiske kirker. Noen av dem stammer helt tilbake fra Det Nye Testamentets tid.
De fleste artiklene på denne bloggen handler om kirkehistorien ut fra et europeisk perspektiv, fordi dette nok er det mest relevante for norske kristne. Men det er viktig å huske at dette kun er en del av en større virkelighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar