Patrick ble født inn i
en velstående kristen familie i England, antakelig i år 387. Han hadde mer
uflaks enn normalt - da han som sekstenåring ble tatt til fange av sjørøvere og
solgt som slave til Irland. Mens Patrick var slave ble hans tro styrket og han ba mye. Men etter seks år klarte han til slutt å rømme fra slaveriet og
komme seg tilbake til hjemlandet.
Noen år etter at han kom tilbake til
England hadde Patrick en visjon: Han så en mann kom mot ham og ga ham et brev
som hadde tittelen «Irenes røst». Da Patrick begynte å lese brevet, kunne han
faktisk høre irer som snakket til ham. De ba ham inntrengende om å komme
tilbake til Irland for å være sammen med dem.
Han besluttet seg derfor
for å dra tilbake til sine tidligere «eiere» - for å forkynne evangeliet for
dem. Det vakte ikke liten oppstand da den tidligere slaven vendte tilbake av
egen fri vilje! Patrick sine opplevelser etter han kom tilbake til Irland, står
ikke tilbake for det man kan lese i dagens fantasyromaner, inklusive
maktdemonstrasjoner i møte med lokale druider. To brev skrevet av Patrick selv
har overlevd helt til vår tid og de forteller om hans opplevelser i Irland. Men
ut over dette ble det også skrevet mange historier om ham i etterkant - og det
er ikke alltid like lett å skille fakta fra overdrivelser.
Men én ting er
sikkert: Patricks selvoppforende arbeid ga frukter. I løpet av 400-tallet ble
det etablert en rekke kristne menigheter i dette inntil da helt «hedenske»
Irland. Disse keltiske menighetene ekspanderte etterhvert til andre land og
etablerte flere velkjente klostre, slik som på Lindisfarne og Iona. Derfra ble
det sendt misjonærer over hele Nord-Europa, inkludert de første kjente kristne
misjonærer til Norge.
Patrick feires i dag
som Irlands skytshelgen. Hans minnedag 17. mars regnes som Irlands nasjonaldag
og er kjent som «St. Patrick’s Day»
