fredag 13. februar 2009

Evangeliet etter Markus

I løpet av de første 30 årene etter Pinsedag spredte evangeliet seg i alle himmelretninger. Apostlenes gjerninger avsluttes med at Paulus kom til Roma – den kjente verdens ubestridte midtpunkt. Senere reiste også apostelen Peter til Roma. Cirka år 63 ble Peter henrettet på befaling fra keiser Nero. Rett etterpå skjedde det samme med Paulus. Apostelen Jakob hadde blitt henrettet flere år før dette. Da Peter døde mistet menigheten sin aller viktigste kilde til kunnskapen om Jesus slik han hadde vært mens han gikk på jorden. Man forstod da at fortellingen om Jesus måtte bevares for ettertiden, siden det bare var et tidsspørsmål før alle øyenvitnene ble borte.

Menigheten i Roma oppfordret derfor Johannes Markus til å skrive ned historien om Jesus. Markus hadde reist sammen med Peter i mange år. Selv om Peter nok snakket gresk, så foretrakk han å preke på arameisk. Markus var en gresktalende jøde, og ble derfor brukt av Peter som tolk når han talte til ikke-jøder. Etter å ha reist sammen med Peter i årevis, så var Markus bedre kvalifisert enn noen annen til å skrive ned historien slik Peter hadde fortalt den. Markus skrev derfor ned det vi i dag kjenner som «evangeliet etter Markus» en gang på slutten av 60-tallet. Da hadde det gått ca 35 år siden Jesu død og oppstandelse.

Papias het en mann som levde fra år 70-155. Han ble kjent med apostelen Johannes da denne var en gammel mann, og Papias kjente også andre av de første øyenvitnene som hadde gått sammen med Jesus. Han var en av lederne i menigheten i en by som het Hierapolis, som lå i dagens Tyrkia. Papias skrev bl.a. følgende om evangeliet etter Markus:

«Markus ble Peters tolk, og skrev ned Jesu ord og gjerninger nøyaktig etter hukommelsen. Han skrev ikke det hele ned i rekkefølge, for han hadde ikke selv hørt eller gått sammen med Herren. Men han gikk senere sammen med Peter, som gjenfortalte Jesu undervisning til tilhørerne, men ikke i den hensikt å stille alle Herrens ord sammen. Derfor feilet ikke Markus da han skrev ned ting slik han husket det. For han la spesiell vekt på ikke å utelate noe av det han hadde hørt, eller forfalske noe i det han gjenfortalte.»

Det var ennå lenge til Det nye Testamentet skulle stå ferdig slik vi kjenner det i dag. Men denne eldste fortellingen om Jesus ble altså skrevet ned mens mange av de som kjente Jesus personlig fortsatt levde. Det er derfor liten tvil om at Markus har gitt oss en troverdig gjenfortelling av historien om Jesus.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar