søndag 23. desember 2012

Wulfila og Bibelen på gotisk

Goterne var et germansk folkeslag som muligens stammet fra Skandinavia. De utvandret til Polen og videre til Russland. På 200-tallet erobret de de nordlige områdene av det romerske riket og la blant annet under seg det nåværende Romania.
 
Wulfila (311-383) var fra Lille-Asia (dagens Tyrkia). Men han vokste opp blant goterne og kunne derfor språket deres. Wulfila ble kristen under et opphold i Konstantinopel (Istanbul). År 341 ble han sendt ut som misjonær til goterne. Her møtte han en veldig annerledes misjonsoppgave enn de første apostlene. Paulus kunne forkynne på gresk - et språk som de aller fleste i Romerriket forstod. Han kunne også referere til Skriften siden det fantes en gresk oversettelse av Det Gamle Testamente.
 
Goterne derimot hadde ikke noe eget skriftspråk. For at Wulfila skulle kunne drive bibelundervisning måtte han derfor først lage et skriftspråk for goterne. Ja, faktisk begynte han med å lage et gotisk alfabet, før han lagde selve skrivereglene. Deretter måtte han oversette hele Bibelen til gotisk. Så måtte jo folk lære å lese! Først etter alt dette kunne folket lese på egen hånd og slik lære Bibelen å kjenne. Dette var en kjempestor jobb! Men helt siden Wulfila har denne type arbeid blitt gjentatt og gjentatt av utallige misjonærer. Ennå i dag er det misjonærer som jobber på denne måten.
 
Wulfila hadde en noe avvikende teologi fra Kirken. Men arbeidet hans ga store resultater. For det første fikk jo goterne tilgang på Guds ord på sitt eget språk. For det andre tok goterne kristendommen som sin offisielle religion i år 370 – altså mindre enn 30 år etter at Wulfila reiste ut som misjonær. Etter at goterne hadde tatt kristendommen som sin offisielle religion, begynte dette å spre seg til andre germanske folkeslag i Europa. – til folkeslag med så vanskelige navn som langobarder, vandaler og burgundere.

fredag 21. desember 2012

Nestorius

De fleste blir overrasket over å høre at det fantes like mange kristne øst for Jerusalem som vest for Jerusalem i oldtiden. Fordi de fleste historiebøker er skrevet av europeere, så tror vi at det bare er i Europa at viktige ting har skjedd. Men Kirken i Europa var bare en liten del av hele bildet – mye skjedde både i Asia og i Afrika.

Biskop Nestorius ble fordømt på et kirkemøte i Efesos år 431. Han dro da østover til det iranske riket hvor han og hans meningsfeller ble tatt godt i mot. Nestorius hadde en noe avvikende lære om Kristus. Men den var ikke mer forskjellig enn at de kirkesamfunn som oppstod som et resultat av denne splittelsen ennå i dag regnes som kristne kirker. En av Nestorius egne bøker ble gjenfunnet så sent som i 1895 og den viste at hans lære slett ikke var så avvikende som kirkehistorikerne hittil hadde trodd.

Nestorianerne og andre østlige kirker drev et særdeles omfattende misjonsarbeid i Asia. Langs hele Silkeveien fram til Kina ble det etablert kristne menigheter. I Kinas gamle hovedstad ble det i år 781 satt opp en minnestein over kristne misjonærers ankomst til keiserens hoff, noe som skal ha skjedd i år 635. I Tibet ble de kristne forfulgt på 800-tallet, noe som viser at det på den tiden var et betydelig antall kristne der.

Andre østlige kirker evangeliserte lenger sør - hele veien til India og videre østover. Flere av disse kirkesamfunnene eksisterer den dag i dag. Noen av de andre kirkesamfunnene ble nesten utryddet av Islams ekspansjon i de følgende århundrene. Hele dette kapittelet i Kirkens historie hadde rettferdiggjort en helt egen blogg, for her er det mye interessant å hente.